Håvamål

Håvamål betyr ”den høyes tale” er en samling av gudedikt og visdomsdikt. De ble skrevet ned på 1200-tallet på Island. Håvamål inneholder visdomsord fra Odin som er ment til folket. Den ble derfor sett på som en lærebok for folket. Folket fikk på denne måten vite hva de ikke skulle og hva de skulle gjøre, ved forskjellige beskrivelser av menneskelige egenskaper.

Samlingen består av 164 strofer. Det er sånn at hver strofe i det første avsnittet inneholder et visdomsord.

I dette tekst utdraget vi leste fra Håvamål fremheves egenskaper som det å være kritisk til nye folk, gjestfrihet, klok, beskjeden og ettermele. Med å være kritisk til nye folk menes det at det ikke er bra å være naiv og tro på alt alle sier og gjør.

Vi kan se på strofe 24

Uklok mann
tror alle som smiler,
må være hans gode venner.
Han vet ikke det
at bak vennlige ord
kan den kloke skjule svik.

Gjestfrihet var også viktig, i tilfelle de som kom hadde noe viktig de skulle si eller hadde et viktig ærend. Det å være gjesfri hang også med det å ha et godt ettermele. Hvis man ikke var snill og gjestfrie mot alle andre ville man ikke få et godt ettermele selv. Det å ha et godt ettermele var veldig viktig på den tiden. De brydde seg veldig om at andre skulle ha positive tanker om dem etter at de var døde.

Flere av de egenskapene som blir nevnt er også viktige i dag, selv om vi lever i en helt annen tid. Det blir ikke sett på som noe positiv å være, gjerrig eller skrytete i vår tid heller, men i håvamål er også det å være hevngjerrig og ikke ha selviroi nevnt som noe positivt. Det står også "men for uvenns venn skal ingen mann noen gang være venn."  Dette blir sett på noe negativt i vår egen tid.